Artikkelside

Nynorskordboka

tabu 2

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
tabutabutabutabu

Opphav

gjennom engelsk taboo, frå polynesisk ‘heilag, forboden’

Tyding og bruk

som ein ikkje snakkar om eller held på med av religiøse eller sosiale grunnar;
jamfør tabu (1
Døme
  • det har vore tabu å snakke om sex i kristne miljø