Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær
Artikkelside

særs

adverb

Opphav

egentlig genitiv av sær

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var alltid noe særs med dem;
  • avlingen var særs bra i år;
  • være særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    tidligere: beste karakter (i grunnskolen), forkorting Sg
Artikkelside

særdomstol

substantiv hankjønn

Opphav

av sær-

Betydning og bruk

ekstraordinær domstol som dømmer i spesielle saker
Artikkelside

eksentrisitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ligge utenfor sentrum;
  2. det å være sær (1) og original (2, 2);
    Eksempel
    • et uttrykk for indre eksentrisitet
Artikkelside