Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; sjå sulf-

Tyding og bruk

  1. luktfritt, gult, brenneleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
    kjemisk symbol S; jamfør S (2
    Døme
    • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar;
    • da lét Herren det regne svovel og eld ... – 1. Mos 19,24
  2. Døme
    • svovelet på ei fyrstikke
Artikkelside

koboltitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hardt, sølvkvitt mineral av kobolt, arsen og svovel (1)
Artikkelside

koparkis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

messinggult mineral av kopar, jern og svovel;
jamfør kis (1
Artikkelside

kis 1

substantiv hankjønn

Uttale

kjis

Opphav

av tysk Kies ‘grus’

Tyding og bruk

mineralsambinding av svovel eller arsen og metall
Artikkelside

svartkrut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mekanisk blanding av salpeter, karbon (2 og svovel (1)
Artikkelside

svovelblomster

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gult pulver laga av rått svovel;
Artikkelside

S 2

symbol

Tyding og bruk

i kjemi: for svovel
Artikkelside

xantogensyre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

syre som inneheld svovel og mellom anna blir brukt ved framstilling av kunstsilke
Artikkelside

vulkanisere

vulkanisera

verb

Tyding og bruk

  1. hete opp råkautsjuk saman med svovel for å gjere kautsjuken fast, tørr, elastisk og motstandsfør
  2. lappe (gummihjulsdekk) med å vulkanisere (1)
Artikkelside

vismutsulfid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sambinding mellom vismut og svovel
Artikkelside
Side 1 av 3