Nynorskordboka
kobolt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein kobolt | kobolten | koboltar | koboltane |
| inkjekjønn | eit kobolt | koboltet | kobolt | kobolta |
Opphav
av tysk ‘svartalv i berg’, fordi ein meinte stoffet var forheksa og verdilaustTyding og bruk
treverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 27;
kjemisk symbol Co