Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

svovel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-

Betydning og bruk

luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16;
kjemisk symbol S;
jamfør S (2, 1)
Eksempel
  • da lot Herren det regne svovel og ild...1. Mos 19,24;
  • svovelet på en fyrstikktennsatsen

roste 3, røste 2

verb

Opphav

av lavtysk roste ‘ovnsrist’

Betydning og bruk

  1. varme opp malm (1, 1) for å fjerne svovel og andre urenheter
  2. varmebehandle kaffebønner;
    Eksempel
    • han røster kaffen sin selv
    • brukt som adjektiv:
      • duften av røstet kaffe spredte seg i lokalet

koboltitt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hardt, sølvhvitt mineral av kobolt, arsen og svovel

kobberkis, kopperkis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

messinggult mineral som består av kobber, jern og svovel;
jamfør kis (1

kis 1

substantiv hankjønn

Uttale

kjis

Opphav

av tysk Kies ‘grus’

Betydning og bruk

mineralforbindelse av svovel eller arsen og metall

xantogensyre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

syre som inneholder svovel og blant annet blir brukt ved framstilling av kunstsilke

vulkanisere

verb

Betydning og bruk

  1. varme opp råkautsjuk sammen med svovel for å gjøre kautsjuken fast, tørr, elastisk og motstandsdyktig
  2. lappe (bil- eller sykkeldekk) ved å bruke varme

utslipp, utslepp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slippe(s) ut, utslipping
    Eksempel
    • utslipp av avfall
  2. noe som slippes ut
    Eksempel
    • utslippet inneholder svovel

tio-

prefiks

Opphav

av gresk theion ‘svovel’

Betydning og bruk

svovel-, i ord som
Eksempel
  • tiofen, tiosyrer

svovle

verb

Betydning og bruk

overstryke, innsette, desinfisere med svovel