Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 8 oppslagsord

svall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svalle (1

Tyding og bruk

lett samrøde;

svalle 1

svalla

verb

Opphav

same opphav som svalle (2

Tyding og bruk

tale om uviktige ting;
samrøde lett, prate, snakke
Døme
  • svalle med, ved ein

svalle 2

svalla

verb

Opphav

jamfør islandsk svalla ‘svire’; truleg eigenleg ‘vere i uroleg rørsle’

Tyding og bruk

Døme
  • svalle og drikke

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang;
    Døme
    • gryna svell under koking;
    • bekken svell opp i regnvêr;
    • det er svært kor han svell utlegg på seg
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
    • losne av betennelse
      • flisa svall ut av fingeren

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda

røde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿða

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: risper, soger

ral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rale

Tyding og bruk

(små)snakk, svall;
tomt prat, vas

radl

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av rall

Tyding og bruk