Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

storsirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sirkel på en kuleflate med samme sentrum som kula

meridian

substantiv hankjønn

Opphav

av latin meridianus, av meridies ‘middag’

Betydning og bruk

tenkt storsirkel om jorda gjennom polene;

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

vertikalsirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i astronomi: storsirkel gjennom senit loddrett på horisonten, høydesirkel