Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

rape 4

rapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrapa

Tyding og bruk

  1. gli ut, rase ut
    Døme
    • snøen rapte ned av taket
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskot)
    Døme
    • det rapte ei stjerne

pentagram

substantiv inkjekjønn

Opphav

av penta- og -gram

Tyding og bruk

femtagga stjerne

popstjerne, poppstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vidkjend popartist;
jamfør stjerne (5)

oktant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør okt-

Tyding og bruk

apparat til vinkelmåling der skalaen er inndelt i 45 grader ( av sirkelbogen)
Døme
  • måle høgda til ei stjerne med oktant

okkultere

okkultera

verb

Opphav

frå latin; jamfør okkult

Tyding og bruk

om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
  • månen kan okkultere ei stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterande fyr
    fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; frå gresk ‘vandrar’

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne
  2. Døme
    • få eit slag midt i planeten

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt

passasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør passere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre fri passasje for skipstrafikken
  2. stad eller opning der ein kan kome gjennom
    Døme
    • gå gjennom ein trong passasje
  3. avsnitt eller mindre del av tekststykke
    Døme
    • sitere ein passasje
  4. i musikk: kort avsnitt av ein komposisjon
    Døme
    • eit verk med lyriske passasjar
  5. i astronomi: det at ei stjerne passerer over meridianen;
    det at ein himmellekam passerer over ein annan, særleg over solskiva

idrettsstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svært god og kjend idrettsutøvar;
jamfør stjerne (4)
Døme
  • han er ei stor idrettsstjerne i heimlandet