Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
  2. gi opp;
    Eksempel
    • stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • på motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde
Artikkelside

massemorder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har drept mange individer i løpet av kort tid
Eksempel
  • massemorderen blir snart stilt for retten
Artikkelside

innskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Eksempel
    • en innskutt rifle
  2. som er føyd eller satt inn i noe
    Eksempel
    • en innskutt setning;
    • få renter på det innskutte beløpet i banken
Artikkelside

hoggende

adverb

Betydning og bruk

veldig, svært
Eksempel
  • hoggende bratt;
  • det var hoggende stilt
Artikkelside

monter

substantiv hankjønn

Uttale

månˊter

Opphav

av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

kasse eller skap av glass
Eksempel
  • gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montre
Artikkelside

karré, karre

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊ

Opphav

fra fransk, av latin quadratum; jamfør kvadrat

Betydning og bruk

  1. firkantformasjon av bygninger
    Eksempel
    • bebyggelsen danner en karré rundt tunet
  2. kjøttstykke som består av kotelettrad med bein
    Eksempel
    • del opp karreen mellom hvert bein
  3. formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot hverandre
  4. stridsformasjon med front til fire sider
Artikkelside

kunstgalleri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale der det blir stilt ut kunst (3);
jamfør galleri (3)
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

krigsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær straffedomstol;
Eksempel
  • bli stilt for krigsrett
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

mukkande

adverb

Tyding og bruk

heilt, mukk (2
Døme
  • mukkande stilt
Artikkelside

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside

opptakskrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav som blir stilt for å få studieplass eller liknande
Artikkelside

mistenkjeleg, mistenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjev grunn til mistanke;
Døme
  • mistenkjeleg åtferd
  • brukt som adverb:
    • dette minner mistenkjeleg om juks;
    • det vart mistenkjeleg stilt på barnerommet
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

gå stilt i dørene

Tyding og bruk

fare varsamt fram;
teie;
Sjå: dør, still
Døme
  • her er det best å gå stilt i dørene
Artikkelside

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen
Artikkelside

luske

luska

verb

Opphav

frå lågtysk ‘liggje på lur’

Tyding og bruk

lure etter noko;
gå stilt og seint for ikkje å bli lagd merke til;
snike eller liste seg
Døme
  • dei luska rundt huset;
  • kome luskande;
  • luske seg unna pliktene sine
Artikkelside

innskoten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om våpen: som er prøvd ut og stilt inn
    Døme
    • eit innskote våpen
  2. som er føyd eller sett inn i noko
    Døme
    • ei innskoten setning;
    • få renter på det innskotne beløpet i banken
Artikkelside

musle

musla

verb

Opphav

samanheng med muse (3

Tyding og bruk

  1. arbeide seint;
    pusle
    Døme
    • musle med noko
  2. gå stilt ikring for seg sjølv
  3. kviskre, mumle
Artikkelside
Side 2 av 7