Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Uttale

også -stenˊdig

Opphav

etter tysk selbständig, egentlig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre, som selv bestemmer, fri, uavhengig
    Eksempel
    • en selvstendig stat, institusjon;
    • tenke selvstendig;
    • en selvstendig natur, opptreden, oppfatning;
    • en selvstendig løsning av et problem
  2. Eksempel
    • stå fram som en selvstendig forfatter
  3. som driver på egen hånd, for egen regning
    Eksempel
    • en selvstendig næringsdrivende, håndverker