Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
estandard
‘fane, rettesnor’
Tyding og bruk
(kvalitets)grad,
nivå
Døme
levestandard
;
eit arbeid med høg fagleg standard
;
sosial standard
kvalitet
huset har (ein) høg standard
;
eple av standard I
mønster
,
målestokk
;
normalmål(I),
norm
ha ein viss standard å gå ut frå
kubikkmål for trelast
Døme
1 standard = 4,672 m
3
standardutstyr
Døme
bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside
standard
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
normal
(
2
II)
,
vanleg
Døme
standard papirformat
Artikkelside
opprusta
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått høgare
eller
betre standard
;
som er
forbetra
Døme
museet får ei opprusta bygning
;
sentrum vil vere ferdig opprusta før sommaren
Artikkelside
profesjonell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
som gjeld arbeidet
;
yrkesmessig
Døme
frå ein profesjonell synsstad
som har ein viss aktivitet (som ofte blir driven av amatørar) som yrke
Døme
profesjonelle fotballspelarar
;
ho er profesjonell fiskar
om aktivitet: som ein har som yrke
Døme
profesjonell boksing
med høg fagleg standard
;
dugande som fagmenneske
;
øvd, rutinert
Døme
få profesjonell hjelp
;
ein verkeleg profesjonell artist
som gjer noko (klanderverdig) ofte og systematisk
Døme
ein profesjonell bløffmakar
Artikkelside
ISBN
forkorting
Opphav
frå
engelsk
forkorting av
International Standard Book Number
Tyding og bruk
internasjonalt system for nummerering av bøker, for å sikre eintyding identifikasjon
Artikkelside
modul
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
latin
‘målestokk’, opphavleg
diminutiv
av
modus
‘måte’
Tyding og bruk
minste standard lengdemål, særleg i bygningsindustri
sjølvstendig byggjeelement
;
sjølvstendig del av noko
;
grunnelement
Døme
modular til ei boreplattform
;
faget er delt opp i seks modular
tal som blir brukt til måling
;
høvetal
Artikkelside
levestandard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
standard of living
Tyding og bruk
nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ
eller
ei samfunnsgruppe
;
jamfør
livsstandard
Døme
dei har vant seg til ein høg levestandard
;
levestandarden i bydelen er relativt låg
Artikkelside
nivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
niveau
,
av eldre
fransk
nivel
,
av
latin
libella
‘vaterpass’
;
jamfør
libelle
(
1
I)
Tyding og bruk
høgd til ei vassrett flate
;
plan
(
2
II
, 2)
;
jamhøgd
Døme
golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik
eller liknande
;
standard
(
1
I
, 1)
Døme
heve nivået
;
senke nivået
;
prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå
;
eit velferdssystem på nivå med det norske
;
medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
homologere
homologera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
einsarta
eller i samsvar med ein viss standard
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100