Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

adjektiv

verb

av sprakk opphavlig preteritum av springe

revne, briste, få sprekker
Eksempel
- glasset sprakk;
- muren sprakk (opp) på flere steder;
- skia hadde sprukket;
- spise til en nesten sprekker;
- holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
- stemmen sprakk;
- regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
- endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
røpe hemmeligheter, tilstå under press
Eksempel
- den mistenkte sprakk under forhøret
plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
Eksempel
- NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
- en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen

adjektiv

norrønt brostinn, foreldet perfektum partisipp av briste

adjektiv

beslektet med gammelfrisisk gest ‘tørr, kald’