Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

sosial 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sosial (2

Tyding og bruk

Døme
  • gå på sosialen

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden

degradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å degradere (1) eller bli degradert;
    tildeling av lågare posisjon eller status
    Døme
    • degradering frå eliteserien;
    • sosial degradering frå eitt samfunnslag til eit anna
  2. nedsetjing til lågare militær grad eller rang
    Døme
    • etter degraderinga var ho fenrik

overhovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Tyding og bruk

person som leier eller har avgjerdsmakta i ei sosial gruppe, ein stat eller;
hovding, leiar, sjef
Døme
  • overhovudet i familien

Moselova, Moseloven

eigennamn

Opphav

etter namnet til Moses i Bibelen, hovding for jødane

Tyding og bruk

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;
dei ti boda
Døme
  • Moselova, profetane og salmane

mobilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

det å vere mobil (2;
evne til å flytte seg;
Døme
  • trene opp mobiliteten etter skaden;
  • sosial mobilitet

vere noko

Tyding og bruk

ha ein viktig eller sentral sosial posisjon;
Sjå: nokon
Døme
  • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten