Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; av sort

Tyding og bruk

  1. ordne i sortar;
    Døme
    • sortere frukt, post
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under

respektive

adverb

Opphav

jamfør respektiv

Tyding og bruk

  1. i same rekkjefølgje;
    høvesvis
    Døme
    • staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent;
    • to skift arbeider respektive natt og dag
  2. brukt som konjunksjon: eller (òg)
    Døme
    • terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane

kokevask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vask

Tyding og bruk

  1. det å kokevaske
    Døme
    • stille vaskemaskinen på kokevask
  2. tøy som er eller blir kokevaska
    Døme
    • sortere ut kokevasken

sortere under

Tyding og bruk

høyre inn under;
Sjå: sortere

underordne

underordna

verb

Tyding og bruk

  1. plassere, sortere under;
    føye etter;
    gjere avhengig av
    • underordne eigne ynske (under) det felles beste
  2. refleksivt:
    • underordne seg autoritetanejamfør underordna

sorteringsanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg til å sortere noko i, med

sortering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sortere
  2. Døme
    • skurlast av første sortering

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

ble

verb

Opphav

norrønt bleðja; av blad

Tyding og bruk

  1. bla i ei bok eller liknande
    Døme
    • vi bler i fotoalbumet
  2. velje, leite ut;
    Døme
    • ble ut det beste