Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
snakkes
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli snakket
Eksempel
det snakkes om løst og fast
snakke med hverandre
Eksempel
vi snakkes i neste uke
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
lydord
Betydning og bruk
prate
,
samtale
(
2
II)
Eksempel
snakke
sammen
;
snakkes
ved
;
snakke
lavt
;
snakke
med noen
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
–
ikke verdt omtale
;
snakk om
eller
du
snakker
om flott forestilling!
–
brukt for å betegne noe storartet
;
snakke
frampå om noe
skravle
(
2
II)
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
snakke
en rundt
;
snakke
forbi hverandre
;
snakke
en til fornuft, til rette
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke
rent, gebrokkent
uttrykke seg på
Eksempel
snakke
russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
snakke for seg
ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
snakke over seg
tale i villelse
snakke på
ymte om
snakke til
henvende seg til, også: irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
amerikansk-spansk
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på varianter av
spansk
(
1
I)
som snakkes på det amerikanske kontinentet
Artikkelside
amfibrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
amfibrakˊk
Opphav
av
gresk
amphibrakhys
‘kort på begge sider’
Betydning og bruk
versefot
med trykkmønsteret lett–tung–lett
;
for eksempel i
vi snakkes
og
det våres
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
),
opphavlig
trolig
‘mot’
Betydning og bruk
på
,
i
(
2
II)
;
særlig
om sted: (nær) inntil, i nærheten av
Eksempel
bo
ved
kysten
;
varme seg
ved
ovnen
;
slaget
ved
Fimreite
;
arr
ved
munnen
;
sitte
ved
siden av hverandre
;
sitte
ved
bordet
;
være til stede
ved
en tilstelning
;
være tilsatt
ved
biblioteket, jernbanen
;
studere
ved
universitetet
;
være nær
ved
å falle
–
holde på å falle
;
være
ved
bevissthet, godt mot
;
feste seg
ved
noe
;
holde, stå fast
ved
noe
forbundet med, knyttet til
Eksempel
ha noe fremmed
ved
seg
;
se fordelene, ulempene
ved
noe
om tid: samtidig med
Eksempel
ved
femtiden
;
ved
avreisen
;
ved
første anledning
om årsak: på grunn av
Eksempel
miste alt
ved
brann
;
bli reddet
ved
et hell
;
le
ved
tanken på noe
om middel, måte:
gjennom
,
med
(
2
II)
,
av
(
2
II)
Eksempel
klare seg
ved
egen hjelp
;
redde menneskeliv
ved
hjelp av moderne utstyr
;
holde seg i form
ved
å sykle
;
idrettslaget møtte
ved
formannen
;
nevne en
ved
navn
;
steke noe
ved
svak varme
;
underholdning
ved
NN
;
den omstridte siden
ved
saken
som adverb
:
Eksempel
legge
ved
svarporto
;
snakkes, tales
ved
Faste uttrykk
ikke komme en ved
ikke angå en
røre ved
ta på (noe);
i overført betydning
: komme inn på noe (ømtålig)
sitte ved rattet
kjøre
ved det gamle
som vanlig
Artikkelside
romanes
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rom
(
2
II)
Betydning og bruk
indoarisk
språk som snakkes av folkegruppa
rom
(
2
II
, 1)
Artikkelside
aleutisk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
-e-uˊtisk
Betydning og bruk
språk som snakkes av aleutene
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord