Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

verb

norrønt slíta

dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
- båten sleit fortøyingane;
- kua sleit seg;
- slite av, laus, over, sund
- rive (3, rykke (1
  slite i bandet;
  vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
- slite klede og sko;
- målinga på huset var sliten (av);
- slite skulebenken – òg: gå på skule;
- slite ned, ut noko – nytte så lenge det er brukeleg;
- slite på den same frakken – bruke;
- slite på nervane – ta hardt på nervane
- i perfektum partisipp:
  slitne klede
arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
Døme
- slite seg opp den bratte bakken;
- slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar eller snøfjon

substantiv inkjekjønn

norrønt slit

det å slite;
hardt arbeid;
strev
Døme
- det seige slitet;
- med riv og slit – med hardt strev
det at noko slitst;
slitasje
Døme
- skoslit;
- buksa var blank av slit
mein, verk i kroppsvevet av forrøyning;
forstrekking
Døme
- få eit slit i armen, ryggen

substantiv hokjønn

samanheng med slite (