Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    bli lens for (noko)

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emnegå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vonagje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga avikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syneikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen utsyne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe or seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • sleppe seg
    særleg om barn: gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til

slepp 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. slepp (1, 1) (frå lufta)
  2. i somme nyare samansetningar: slepp (2, 1)
    Døme
    • flyslepp;
    • utslepp

slepp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sleppe
    Døme
    • dueslepp;
    • hesteslepp;
    • vårslepp
  2. i uttrykk
    Døme
    • gje slepp pågje frå seg, gje avkall på

sleppe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(usynleg) brest, sprekk i stein eller berg;
gang i skiferlag