Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet

Nynorskordboka 21 oppslagsord

skulde, skylde 2

skulda, skylda

verb

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

  1. stå i, ha gjeld;
    vere skuldig
    Døme
    • skulde ein pengar;
    • skulde 300 000 kroner på huset
  2. klage for å vere opphavet til noko (vondt);
    gje skulda for
    Døme
    • dei skulda han for tjuveriet;
    • skulde feilen på ein annanleggje skulda på

ransake

ransaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Tyding og bruk

  1. leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode eller liknande;
    Døme
    • ransake eit hus;
    • politiet ransaka ungdomane
  2. i overført tyding: granske nøye
    Døme
    • ransake samvitet sitt

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei

ha noko på nokon

Tyding og bruk

skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg;
Sjå: ha,
Døme
  • politiet har noko på han

narrespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. morosamt skodespel spela av narrar
  2. uærleg oppførsel;
    lureri, juks
    Døme
    • skulde ein politikar for å ha drive eit narrespel før valet

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin communia, av communis ‘sams’

Tyding og bruk

  1. område som er ei eiga politisk og administrativ eining, og som høyrer inn under staten, men har eit visst sjølvstyre
    Døme
    • Bodø kommune;
    • landet er delt inn i kommunar;
    • kva kommune bur du i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i ein kommune (1)
    Døme
    • skrive til kommunen;
    • skulde på kommunen;
    • vere tilsett i kommunen

gjere nokon til lygnar

Tyding og bruk

skulde nokon for å lyge;
vise at nokon lyg;
Sjå: lygnar

løgste

løgsta

verb

Opphav

av lygast

Tyding og bruk

skulde (nokon) for å lyge

lygnar, løgnar

substantiv hankjønn

Opphav

av lygn

Tyding og bruk

person som lyg;
Døme
  • ein dårleg lygnar

Faste uttrykk

  • gjere nokon til lygnar
    skulde nokon for å lyge;
    vise at nokon lyg

miskunn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt miskunn, opphavleg ‘det å ikkje skulde ein for noko’; samanheng med kunne (2 i ei eldre tyding ‘skulde’

Tyding og bruk

særleg i religiøst språk: nåde, medynk
Døme
  • vise miskunn;
  • Guds miskunn