Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 110 oppslagsord

sjø

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjór, sjár, sær

Tyding og bruk

  1. (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;
    hav(område)
    Døme
    • bu ved sjøen;
    • sjøen låg spegelblank;
    • rom, open sjø
  2. Døme
    • i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
  3. sjøvatn, motsett ferskvatn (1)
    Døme
    • få sjø i munnen;
    • det smaker som sjø
    • (sjø)vatn
      • skuta tok inn sjø
  4. opprørt, uroleg vatn;
    Døme
    • høg sjø;
    • tung sjø

Faste uttrykk

  • dra til sjøs
    bli sjømann
  • gå på sjøen
    òg: drukne seg
  • i sjøen
    undervegs på sjøreise
  • kaste på sjøen
    òg: kassere
  • urein sjø
    farvatn som er fullt av skjer og grynner

sjøe

sjøa

verb

Tyding og bruk

lage store bølgjer, bli sjøgang
Døme
  • det sjøar

brime

brima

verb

Tyding og bruk

om sjø: brytast eller bli opprørt mot land

bresjø, bredesjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjø som er demd opp av ein isbre

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Tyding og bruk

landtunge som stikk ut i sjø eller vatn;
ytste del av eit nes;
Døme
  • runde ein odde

odyssé, odysse

substantiv hankjønn

Uttale

odyseˊ

Opphav

frå gresk , opphavleg diktet til Homer om Odyssevs’ heimreise frå Troja

Tyding og bruk

(skildring av) eventyrleg og farefull (sjø)reise

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

nes

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nes; samanheng med nos

Tyding og bruk

spist og smalt landområde som stikk ut i sjø eller vatn;