Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

sjelden 1

adjektiv

Opphav

av sjelden (2

Betydning og bruk

  1. som ikke forekommer ofte
    Eksempel
    • en sjelden gang;
    • det var en sjelden mann å se
  2. Eksempel
    • en sjelden anledning;
    • en opplevelse av de sjeldne

sjelden 2

adverb

Opphav

norrønt sjaldan

Betydning og bruk

  1. ikke ofte
    Eksempel
    • jeg ser henne svært sjelden
  2. Eksempel
    • hun var en sjelden(t) pen dame;
    • dette var sjelden(t) god mat

Faste uttrykk

  • sjelden eller aldri
    så godt som aldri

opprinne

verb

Betydning og bruk

sjelden: bli synlig, komme opp
Eksempel
  • dagen opprant med herlig sommervær

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lov på noe

plakat 2

adjektiv

Opphav

gjennom svensk; trolig fra latin ‘fredelig, vennlig’

Betydning og bruk

  1. sjelden: overstadig beruset
    Eksempel
    • være plakat
  2. brukt som adverb: helt, fullstendig
    Eksempel
    • plakat full;
    • plakat umulig

A4 2

adjektiv

Opphav

av A4 (1

Betydning og bruk

i overført betydning: forutsigelig, vanlig
Eksempel
  • bli A4 og leve et ordinært liv;
  • en sjelden vare – ikke akkurat A4

idealitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (2

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det at noe er til bare som idé;
    det å være til bare i den åndelige verden
  2. sjelden: idealisme (1), ideell streben

naturhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vitenskap om og framstilling av jordas historie innenfor zoologi, botanikk, paleontologi og geologi
  2. sjelden: naturfag, særlig zoologi og botanikk

kombinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; jamfør kombinere

Betydning og bruk

  1. det å kombinere to eller flere deler
    Eksempel
    • en kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden;
    • en heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
  2. sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • en må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
  3. i idrett: rekkefølge av handlinger
    Eksempel
    • målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren