Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt og ført (av andre) til det stedet det skal, få av gårde, skikke (2), frakte, transportere
    Eksempel
    • sende en delegasjon til Paris;
    • sende tropper til unnsetning;
    • sende bud etter en;
    • sende en til sjøs;
    • sende et brev;
    • sende varer med jernbanen;
    • sende rundt kakefatet
  2. Eksempel
    • sende en snøball, en kule etter en;
    • sende en et øyekastse bort på en
  3. la utgå elektromagnetiske bølger, kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et ypperlig program i fjernsynet i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke vennlig (på noen)

brevkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll av brev som bli sendt eller mottatt av en som sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
  • innføre nye regler for brevkontroll;
  • sitte i varetekt med brev- og besøkskontroll

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen

brevsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bréfsending

Betydning og bruk

  1. det å sende brev
  2. mengde med brev som blir sendt på én gang;
    jamfør sending (3)

oppkravsgebyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beløp som må betales for noe som blir sendt i oppkrav

luftpost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

post (4, 3) som blir sendt med fly

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

gå på lufta

Betydning og bruk

bli sendt, kringkastet;
Se: luft

messe 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom engelsk mess ‘matrett’; fra latin mittere ‘sende’, opprinnelig ‘det som er sendt (fra kjøkkenet)'

Betydning og bruk

matsal og oppholdsrom for militært personell, skipsmannskap eller lignende

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)

Nynorskordboka 38 oppslagsord

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko(n) bli teke(n) eller ført (av andre) til den staden det skal;
    Døme
    • sende eit brev;
    • sende varer med toget;
    • sende rundt kakefatet
    • gje
      • send meg hammaren
    • la gå (dra, reise)
      • sende barna på skule;
      • sende ein delegasjon til Oslo;
      • sende soldatar til fronten
    • gje melding om
      • sende avbod;
      • sende nokon ein venleg tanketenkje venleg på
  2. Døme
    • sende ein snøball, ei kule etter nokon;
    • sende opp ein satellitt;
    • sende nokon eit augekastsjå bort på
    • rette, vende til
      • sende ein eit smil, nikk
  3. springe snøgt;
    setje av garde
    Døme
    • dei sende etter han
    • i presens partisipp:
      • ho kom sendande ned trappakom farande
  4. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut, kringkaste, overføre
    Døme
    • fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • sende ut ei melding over radio

missil

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin missilis ‘som kan kastast’

Tyding og bruk

styrt våpen med eitt eller fleire stridshovud med eksplosive ladningar som blir sendt ut mot eit mål;
jamfør rakett (2)

bruktsal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal av brukte varer
Døme
  • den auka interessa for båt har sendt bruktsalet til vêrs

brevkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontroll av brev som blir sendt eller motteke av ein som sit i fengsel eller varetekt
Døme
  • sitje i varetekt med brev- og besøkskontroll

oppkravsgebyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beløp som må betalast for noko som blir sendt i oppkrav

messe 3

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom engelsk mess ‘matrett’; frå latin mittere ‘sende’, opphavleg ‘det som er sendt (frå kjøkenet)'

Tyding og bruk

matsal og opphaldsrom for militært personell, skipsmannskap eller liknande

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling

mobiliseringsordre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ordre om mobilisering
Døme
  • det vart sendt ut mobiliseringsordre til alle vernepliktige

ekstremvêrvarsel, ekstremvervarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • meteorologane vurderer å sende ut ekstremvêrvarsel

ekstremvarsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrvarsel som blir sendt ut for å varsle om ekstremvêr;
Døme
  • det kom ekstremvarsel om uvêret