Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene;
    • kvar sene og sege skalv i han
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena
Artikkelside

sen 2

substantiv hankjønn

Opphav

japansk

Tyding og bruk

japansk mynteining lik 1/100 yen
Artikkelside

sene 3

sena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

  1. slite, streve, røyne seg hardt, særleg med å dra eller bere
    Døme
    • sene og dra
  2. tøye seg fram
Artikkelside

senior 2

adjektiv

Opphav

latin komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. etter eit etternamn: (den) eldre, (som er) faren; til skilnad frå junior (2;
    forkorta sen. og sr.
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling, rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef
Artikkelside

centi-

prefiks

Uttale

senˊti-; sangˊti-

Opphav

av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

prefiks (1) som fortel at heile ordet står for ein hundredel av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
i ord som centiliter og centimeter
Artikkelside