Nynorskordboka
sene 3
sena
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å senaå sene | senar | sena | har sena | sen!sena!sene! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sena + substantiv | sena + substantiv | den/det sena + substantiv | sena + substantiv | senande |
Opphav
av sene (1Tyding og bruk
- slite, streve, røyne seg hardt, særleg med å dra eller bere
Døme
- sene og dra
- tøye seg fram