Avansert søk

119 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 119 oppslagsord

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig

rest

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør restere

Tyding og bruk

det som er eller blir att av noko;
Døme
  • restar frå middagsbordet;
  • restar av ein mur;
  • resten vart betalt seinare;
  • han sov resten av natta;
  • bli til rest

Faste uttrykk

  • bli/vere til rest
    bli, vere til overs
  • stå til rest
    vere ubetalt

opplagsnæring

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør næring

Tyding og bruk

næringsemne som ein levande organisme lagrar til seinare bruk

formelt subjekt

Tyding og bruk

ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt;
Døme
  • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

primsigne

primsigna

verb

Opphav

norrønt prímsigna; av mellomalderlatin prima signatio ‘første merking’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: gjere krossteikn over (som ei førebels vigsling av eit menneske som seinare skulle døypast)

planteskule, planteskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verksemd der ein dyrkar planter som seinare blir selde og planta ut

preging

substantiv hokjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. det at ei dyreart i ein periode blir påvirka på ein måte som får tyding seinare i livet
    Døme
    • preginga skjer i dei første timane etter at gåsungane er klekka
  2. det å prege (2) myntar og anna
    Døme
    • preging av myntar
  3. dekorasjon på trykksak, mynt eller liknande
    Døme
    • knivslira er dekorert med preging

prejudikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praejudicare; jamfør -at

Tyding og bruk

rettsavgjerd (særleg i Høgsterett) som seinare blir lagd til grunn i liknande saker

presedens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praecedere ‘gå føre’

Tyding og bruk

avgjerd som sidan kan vere rettesnor for seinare avgjerder i liknande saker
Døme
  • skape presedens for noko