Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt

sege 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sege (3

Tyding og bruk

seinvore, trottig menneske

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene;
    • kvar sene og sege skalv i han
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena