Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
sege
3
III
sega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
dra seg fram jamt og seint
;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
det segar så vidt
Artikkelside
sege
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sege
(
3
III)
Tyding og bruk
seinvore, trottig menneske
Artikkelside
sege
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segi, sigi
;
kanskje
samanheng
med
seig
Tyding og bruk
muskel
Artikkelside
sene
1
I
,
sen
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sin
(
a
)
Tyding og bruk
bandforma vev av parallelle tettvovne trådar som festar ein muskel til skjelettet
Døme
forstrekkje ei
sene
;
kvar
sene
og sege skalv i han
tråd laga av
sene
(
1
I
, 1)
på dyr
;
tynn sterk tråd av plast
eller
nylon
Døme
laksen greidde å slite av sena
Artikkelside