Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

sakkyndig

adjektiv

Betydning og bruk

som har sakkunnskap om noe
  • som substantiv:
    • en sakkyndig skal uttale seg om saken

responsum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

svar eller uttalelse fra en sakkyndig person eller et utvalg av eksperter
Eksempel
  • avgi responsum

oppnevne

verb

Betydning og bruk

tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Eksempel
  • psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
  • det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin

kriminalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er sakkyndig i kriminologi eller strafferett

konsulent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konsultere

Betydning og bruk

sakkyndig veileder;
Eksempel
  • engasjere konsulent for å løse en oppgave;
  • forlagene har litterære konsulenter

fatwa

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

sakkyndig uttalelse fra en islamsk rettslærd om en sak som angår islamsk lov
Eksempel
  • utstede en fatwa mot terror

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    indisium

sensor 1

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -oˊr-

Opphav

fra latin av censere ‘vurdere’

Betydning og bruk

  1. person som driver med sensur av innholdet i bøker, teaterstykker, filmer og lignende
  2. sakkyndig som bedømmer en kandidats eksamensprestasjoner;
    jamfør censor

fuske

verb

Opphav

tysk pfuschen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fuske i spill;
    • fuske til eksamen
  2. slurve, gjøre dårlig arbeid
    Eksempel
    • motoren fusketgikk uregelmessig;
    • fuske fra seg noe
  3. sysle med uten å være sakkyndig
    Eksempel
    • fuske i faget

forståsegpåer

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

person som tror han eller hun er sakkyndig

Nynorskordboka 0 oppslagsord