Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sakfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prokurator

substantiv hankjønn

Uttale

prokuraˊtor, i flertall prokuraˊtorer eller prokuratoˊrer

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold, ofte nedsettende: sakfører
  2. person som bruker knep;

vinkelskriver

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tvilsom sakfører
  2. tarvelig skribent

rabulist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin rabula ‘dårlig, skrikende sakfører’

Betydning og bruk

person med opprørske, farlige meninger, oppvigler

advokat

substantiv hankjønn

Uttale

advokaˊt

Opphav

av latin advocare ‘tilkalle’

Betydning og bruk

  1. person med juridisk utdanning som har rett til å yte juridisk hjelp;
    sakfører
    Eksempel
    • rådføre seg med sin advokat
  2. i overført betydning: forkjemper, ivrig talsmann
    Eksempel
    • være en god advokat for noe

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger