Bokmålsordboka
rabulist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rabulist | rabulisten | rabulister | rabulistene |
Opphav
av latin rabula ‘dårlig, skrikende sakfører’Betydning og bruk
person med opprørske, farlige meninger, oppvigler