Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

hamre

hamra

verb

Opphav

av hamar (1

Tyding og bruk

  1. banke, slå med hamar;
    arbeide på noko med hamar
    Døme
    • dei hamra og saga
    • brukt som adjektiv
      • eit hamra sølvfat
  2. dunke, slå (kraftig)
    Døme
    • hamre på porten;
    • hjartet hamra i brystet

Faste uttrykk

  • hamre inn
    ta opp att og opp att noko til det sit i minnet
    • dette årstalet er hamra inn hos alle elevar
  • hamre laus på
    • banke, dengje
    • i overført tyding: bombardere med spørsmål, kritikk og liknande
  • hamre på
    stendig ta opp att (ein påstand) med stor vekt
    • dei fortsette å hamre på
  • hamre ut
    gjere flat, fjerne bulkar med hamar
    • dei hamra forsiktig ut sølvfatet

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr; samanheng med latin domus ‘hus’

Tyding og bruk

  1. rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka;
    ofte nytta kollektivt
    Døme
    • hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer;
    • grovt tømmer;
    • ei tylft tømmer
    • einskild stokk
  2. byggjevyrke av heil eller saga stokk
    Døme
    • hus, vegger av tømmer

årgangsvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(nok) vatn, vassføring (i elv, bekk) heile året
Døme
  • kverna, saga har årgangsvatn

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    òg: skje på ein uvyrden og slurvete måte

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. Døme
    • fornaldarsoge;
    • islendingesoge;
    • kongesoge;
    • ættesoge
  3. historie (i tyding 2 og 3)
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga;
    • ha soge siste timen

sagatått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortare saga, ofte skoten inn i ein større saga

sagafigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (framståande) person som er skildra i ein saga
  2. person som minner om menneske som er skildra i sagaen

fornaldarsaga

substantiv hankjønn eller hokjønn

fornaldarsoge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fornaldarsaga

Tyding og bruk

norrøn saga med stoff frå tida før 800 og med mange segn- og eventyrdrag

fil 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
  • kvesse saga med fil