Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

røntgen

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren W.C. Röntgen, 1845–1923

Tyding og bruk

  1. måleining for røntgen- eller gammastråling;
    symbol R; jamfør R (2
  2. kortord for samansetjingar
    Døme
    • få røntgen;
    • skulle på røntgen;
    • ta røntgen av ryggen

dose 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dosis ‘gåve, porsjon’

Tyding og bruk

  1. mengd av eit legemiddel som skal brukast i éin gong
    Døme
    • ta store dosar med medisin;
    • auke dosen
  2. porsjon (av noko)
    Døme
    • få røntgen i små dosar;
    • få inn lærdomen i små dosar

mammografi

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av mamma ‘bryst’ og -grafi (1

Tyding og bruk

brystkreftundersøking med hjelp av røntgen

ct-skanning, CT-skanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i medisin: undersøking av ein del av kroppen med røntgen;
Døme
  • ct-skanninga viste at pasienten ikkje har alvorlege skader

strålebehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å behandle sjukdom med røntgen- eller radiumstråling

radiogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -gram

Tyding og bruk

fotografisk skuggebilete som ein får når røntgen- og gammastrålar går gjennom ein ugjennomsynleg lekam og fram til ei fotografisk plate;

R 2

symbol

Tyding og bruk

i fysikk
  1. for måleininga røntgen;
    jamfør røntgen (1)
  2. for måleininga resistans

diffraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin diffringere, av dis- og frangere ‘bryte’; jamfør dis-

Tyding og bruk

bøying av lys-, røntgen- og elektronstrålar

bestråle

bestråla

verb

Uttale

bestråˊle

Opphav

av stråle (2

Tyding og bruk

la strålar (1 falle på;
utsetje for stråling
Døme
  • bestråle noko med røntgen;
  • bli bestrålt av sollys