Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rytter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’

Betydning og bruk

  1. en som rir
    Eksempel
    • være en flink rytter
    • om eldre forhold: en som gjør krigstjeneste til hest, kavalerist
  2. konkurransesyklist
    Eksempel
    • sykkelrytter
  3. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning
    Eksempel
    • takrytter

brennkvikk

adjektiv

Betydning og bruk

umåtelig kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • en brennkvikk rytter
  • brukt som adverb:
    • han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt

pleonasme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pleon ‘mer’

Betydning og bruk

språklig uttrykk med ett eller flere ord som gjentar samme meningsinnhold
Eksempel
  • ‘en rytter til hest’ er en pleonasme

løshest, laushest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som er uten rytter eller kjøretøy

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

  1. herskapelig hestekjøretøy
    Eksempel
    • han ble hentet av en kongelig ekvipasje
  2. hest og rytter;
    hest, sulky og kjører
    Eksempel
    • en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
    • hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
  3. spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
    Eksempel
    • en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket

huner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnar; trolig fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

person som hørte til et sentralasiatisk rytter- og nomadefolk som på slutten av folkevandringstiden brøt inn i Europa

dressurridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren innen hestesport der hest og rytter demonstrerer hvordan hesten kan bevege seg og være lydig

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om hest: løpe i trav
    • også om rytter: ri i trav
  2. Eksempel
    • trave i butikker

stigbøyle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Steigbügel

Betydning og bruk

  1. metallbøyle på ridetøy til å sette foten i for rytter
  2. det innerste av de tre små beina i mellomøret

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
    Eksempel
    • kløvsal
  3. flekk med avstikkende farge over ryggen på dyr
  4. ryggstykke på slakt
    Eksempel
    • lammesadel, reinsdyrsadel
  5. liten tverrpinne øverst på gripebrettet på strengeinstrument som strengene hviler mot

Faste uttrykk

  • sitte fast, løst i salen
    også: være trygg, utrygg i sin maktstilling
  • vippe av salen
    også: styrte en motstander