Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

rype

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rjúpa

Tyding og bruk

  1. hønsefugl med fjørkledde tær av slekta Lagopus
    Døme
    • fjellrype;
    • lirype
  2. i slang: jente

lirype

substantiv hokjønn

Opphav

av li (1

Tyding og bruk

rype (1) som er brunspraglete om sommaren og kvit om vinteren;
Lagopus lagopus

kokre

kokra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. om visse dyr og fuglar, mellom anna rype: gje frå seg ein kaklande, skrattande, hukrande lyd
  2. tale kjærleg for småbarn;

jerpe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt jarpi, av jarpr ‘brun’

Tyding og bruk

spraglete grå til gråbrun fugl av skoghønsfamilien på storleik som ei rype;
Tetrastes bonasia

jakting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å jakte;
Døme
  • ha interesse for jakting;
  • jakting på rype og skogsfugl

skoghøns

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i zoologi: familie (3) i ordenen hønsefuglar
Døme
  • tiur, rype og jerpe er skoghøns

stegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steggi, truleg samanheng med stinge; eigenleg ‘dyr med brodd’, det vil seie kjønnslem

Tyding og bruk

hannfugl av visse fuglar, særleg rype

småvilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning på dei mindre, ville dyra og fuglane
Døme
  • småvilt som hare og rype

skreppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skreppa

Tyding og bruk

  1. stor lêrveske til å bere på ryggen eller ved sida;
  2. i slang: jente, rype (2)

skratte

skratta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande lyd
    Døme
    • grammofonen skratta
  2. le høgt, skogre
    Døme
    • gapskratte;
    • skratte og le
  3. om fuglar: kakle, skvatre
    Døme
    • ei rype skratta oppe i lia