Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
    • styre kjøretøy baklengs
      • rygge bilen inn i garasjen
  2. nå sjelden: rokke;
    jamfør uryggelig
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. fare, gå, køyre baklengs;
    attre seg;
    Døme
    • rygge inn i garasjen
  2. få til å gå (styre, køyre) baklengs
    Døme
    • rygge hesten, bilen
  3. leggje eller ta på ryggen
    Døme
    • rygge høyet

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei ryggar tilbake for ansvar;
    • han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside

høgrygga

adjektiv

Opphav

jamfør -rygga

Tyding og bruk

som har høg rygg
Døme
  • ein høgrygga lenestol
Artikkelside

gruvaksla

adjektiv

Tyding og bruk

lut(rygga)
Artikkelside