Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. noe som strømmer, faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister;
    • kuleregn
Artikkelside

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn
    Eksempel
    • det regnet og blåste
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • det regnet med lovord;
    • når det regner på presten, drypper det på klokkeren – når en (høytstående) person oppnår fordel eller ære, faller det også noe på dem som står nær (eller under)
Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne med – ta med, ta hensyn til;
    • regne opp;
    • regne til ti
  2. utføre talloperasjoner
    Eksempel
    • regne ut noe
  3. Eksempel
    • hun regnes for å være spesialist på området;
    • bli regnet blant de fremste

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne uten nedskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra; ta med, ta hensyn til
  • rundt regnet
    anslagsvis
Artikkelside

plaskregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kraftig regn som plasker ned;
Artikkelside

pluviometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -meter

Betydning og bruk

instrument som registrerer nedbør automatisk
Artikkelside

pluviograf

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -graf

Betydning og bruk

instrument som lager en grafisk framstilling av nedbøren som er målt i et pluviometer
Artikkelside

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Betydning og bruk

vanntett duk brukt til beskyttelse mot regn og sol
Eksempel
  • legge en presenning over båten før regnet kommer
Artikkelside

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside

pissregn, pisseregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kraftig regn
Artikkelside

isslag

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som slag (1; jamfør jordslag (2

Betydning og bruk

tynt islag som dannes når det faller regn på kaldt underlag
Artikkelside

Nynorskordboka 104 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • ausregn;
    • duskregn;
    • stridregn;
    • vårregn;
    • regnet hølja, sila ned
  2. noko som strøymer, fell ned i stor mengd
    Døme
    • kuleregn;
    • eit regn av gneistar
Artikkelside

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn
    Døme
    • det regna og bles
  2. falle ned gjennom lufta;
    drysje i store mengder
    Døme
    • frøull regna ut over markene;
    • frå rike himlar regna det gåver i ditt fang
Artikkelside

plaskregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kraftig regn som plaskar ned;
Artikkelside

pluviometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -meter

Tyding og bruk

instrument som registrerer nedbør automatisk
Artikkelside

pluviograf

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -graf

Tyding og bruk

instrument som lagar ei grafisk framstilling av nedbøren som er målt i eit pluviometer
Artikkelside

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Tyding og bruk

vasstett duk til vern mot regn og sol
Døme
  • dra ein presenning over båten før regnet kjem
Artikkelside

ising 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mellomting mellom is og snø;
    snø som først er våt og sidan frys til
  2. kaldt regn som frys til is med same det kjem på noko fast
Artikkelside

isande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært kald;
    Døme
    • piskande regn og isande vindar
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • det var isande kaldt
Artikkelside

nemneverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som det er verdt å nemne;
Døme
  • det har ikkje kome nemneverdig regn i natt
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
Side 1 av 11