Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ranke 4

ranka

verb

Tyding og bruk

gjere rank (1);
Døme
  • ranke ryggen;
  • ho rankar seg
Artikkelside

ranke 5

ranka

verb

Opphav

av ranke (1

Tyding og bruk

vekse og slyngje seg i rankar
Døme
  • stengelen rankar seg opp
Artikkelside

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda
Artikkelside

ranke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. klatrande, krypande eller slyngjande stengel
  2. ornament forma som ei ranke (1, 1)
Artikkelside

ranke 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang og smal, opphøgd rad av noko;
rad av planter
Døme
  • rake høyet i hop i rankar;
  • to rankar skal lukast;
  • rankar av vindruer
Artikkelside

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet
Artikkelside

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (3

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;
Artikkelside

ranking

substantiv hokjønn

Uttale

rænˊgking

Opphav

frå engelsk; jamfør ranke (6

Tyding og bruk

det å stille opp rangorden eller rekkjefølgje
Artikkelside

klematis

substantiv hankjønn

Uttale

klemaˊtis

Opphav

av gresk klema ‘(vin)ranke’

Tyding og bruk

fleirårig, klatrande hageplante av slekta Clematis
Artikkelside

ride ranke

Tyding og bruk

om barn: ri på kneet;
Sjå: ranke
Artikkelside
Side 1 av 2