Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rangere

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

fra fransk; jamfør rang (1

Betydning og bruk

  1. ha en viss plass eller rang på en verdiskala
    Eksempel
    • som musiker rangerer han høyt;
    • rangere over noen
  2. ordne i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • rangere etter alder;
    • være rangert på femte plass
Artikkelside

ranger

substantiv hankjønn

Uttale

reiˊndsjer

Opphav

fra engelsk, av range ‘flakke’

Betydning og bruk

  1. nordamerikansk skogvokter eller kommandosoldat
  2. om eldre forhold: jentespeider over 16 år;
    jamfør rover (1
Artikkelside

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
Artikkelside

rangering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rangere noe
Eksempel
  • rangering av søkere
Artikkelside

rangerstasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av rangere

Betydning og bruk

stasjonsområde der godstog blir satt sammen og tatt fra hverandre;
Artikkelside

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen
Artikkelside