Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
påfallande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
etter
;
tysk
auffallend
presens partisipp
Tyding og bruk
påtakeleg
,
uvanleg
,
merkeleg
,
bisneleg
Døme
likskapen er påfallande
;
påfallande drag i åtferd og karakter
Artikkelside
oppsiktsvekkjande
,
oppsiktsvekkande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir lagd merke til
;
påfallande
Døme
svaret var ganske oppsiktsvekkjande
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
merkeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkiligr
Tyding og bruk
påfallande
;
rar, underleg
Døme
eit
merkeleg
innfall
;
eit
merkeleg
samantreff
;
det er
merkeleg
kor seint det går
brukt som
adverb
eg nådde bussen,
merkeleg
nok
;
ho tok det
merkeleg
roleg
særeigen
;
interessant
Døme
ei
merkeleg
hending
Artikkelside
abnorm
adjektiv
Vis bøying
Uttale
abnorˊm
Opphav
av
latin
ab
‘frå’ og
norma
‘regel’
Tyding og bruk
unormal på ein sjukleg
eller
svært påfallande måte
Døme
abnorm kjønnsdrift
;
abnorm vokster
Artikkelside
kuriøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiosus
‘nyfiken’
Tyding og bruk
merkeleg
(1)
,
rar
(1)
;
snodig
;
påfallande
Døme
eit kuriøst påfunn
Artikkelside
krumspring
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
krumspring
, opphavleg ‘hopp med krumme bein’
;
jamfør
krum
Tyding og bruk
komisk, klossete hopp
i overført tyding: påfallande, merkverdig framferd
Døme
gjere krumspring i resonnementet
Artikkelside
besynderleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
besynˊderleg
Opphav
frå
lågtysk
;
av
synderleg
Tyding og bruk
som stikk seg ut
;
underleg
,
merkeleg
,
påfallande
,
rar
Døme
det var
besynderleg
til åtferd
;
ein
besynderleg
framgangsmåte
;
vere kledd på ein besynderleg måte
Artikkelside
falle i auga
Tyding og bruk
vere påfallande
;
Sjå:
auge
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100