Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling

protesttog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

protesthandling

substantiv hokjønn

Opphav

av protest

Tyding og bruk

det å gjere noko som protest mot noko anna
Døme
  • ei bølgje av protesthandlingar mot undertrykking

protestdag

substantiv hankjønn

Opphav

av protest

Tyding og bruk

  1. dag da ein protest (2) blir teken opp
  2. kvar av dei dagane etter forfallsdag ein kan vente med å betale det ein skuldar;

ramaskrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå Bibelen, Jer 31,15, etter namnet på byen Rama

Tyding og bruk

harm protest;
storm av misnøye

motlegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (3 og legg (3

Tyding og bruk

motseiing, innvending, protest
Døme
  • kome med motlegg;
  • gjere motlegg

motseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ytring mot noko;
    innvending, motlegg, protest
    Døme
    • ikkje tole motseiingar;
    • kome med motseiingar
  2. motsetning
    Døme
    • motseiinga mellom evne og vilje

motsegn

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

protest, innvending, motseiing, motmæle
Døme
  • vurdere om det skal fremmast motsegn mot planane