Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

plyndre

verb

Opphav

fra lavtysk; av plunder

Betydning og bruk

ta noe med makt;
Eksempel
  • fienden herjet og plyndret;
  • rev som plyndrer reir

horde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, fra tatarisk urdu ‘leir’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ville horder røvet og plyndret;
  • horder av ungdom gikk amok i sentrum

påskekrim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krim (1, 2) som en leser, ser eller hører i påsken
Eksempel
  • mange ser påskekrim på fjernsyn;
  • 'Bergenstoget plyndret inat!' regnes som den første påskekrimmen

vandal

substantiv hankjønn

Opphav

latin flertall vandali

Betydning og bruk

  1. person av en østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
  2. person som driver hærverk
    Eksempel
    • vandaler har vært på ferde på tunnelbanen

røve

verb

Opphav

og norrønt reyfa, betydning fra lavtysk; beslektet med rov

Betydning og bruk

Eksempel
  • røve en bank;
  • skjæra røver egg og unger fra andre fugler;
  • soldatene røvet og plyndret

Nynorskordboka 0 oppslagsord