Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

plyndre

plyndra

verb

Opphav

frå lågtysk; av plunder

Tyding og bruk

ta noko med makt;
Døme
  • fienden herja og plyndra;
  • dyr som plyndrar reir
Artikkelside

rane 2

rana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
  • rane ein bank;
  • dei rante til seg pengar;
  • dei styrta regjeringa og rante til seg makta
Artikkelside

plyndringstokt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ferd (1) der nokon har til føremål å plyndre noko eller nokon
Artikkelside

plunder

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brukt kjøkentøy, skrap’; jamfør plyndre

Tyding og bruk

ugreie med noko;
bry, strev, kluss
Døme
  • plunder med bilmotoren

Faste uttrykk

  • plunder og heft
    ugreie, problem, hindringar
Artikkelside

plyndring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plyndre
Døme
  • plyndring av privat eigedom
Artikkelside

loppe 2

loppa

verb

Opphav

av loppe (1

Tyding og bruk

  1. reinske for lopper
  2. snyte (for ein pengesum);
    Døme
    • dei loppa han rein i kortspel
Artikkelside

marodør

substantiv hankjønn

Uttale

marodøˊr

Opphav

frå fransk; samanheng med maroder

Tyding og bruk

om eldre forhold: soldat som (under påskot av sjukdom) la seg etter avdelinga si for å plyndre;
Artikkelside

vrakplyndring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plyndre skipsvrak
Artikkelside

spolere

spolera

verb

Opphav

gjennom tysk; frå latin spoliare ‘plyndre’

Tyding og bruk

forspille, skjemme (ut);
Døme
  • spolere heile ferien sin;
  • dermed var den sjansen spolert
Artikkelside

skaptjuv, skåptjuv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innbrotstjuv som særleg har slått seg på å plyndre pengeskap
Artikkelside
Side 1 av 2