Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

i grammatikk: flertall (2);
forkortet pl., plur.;
motsatt singularis
Eksempel
  • 'hest' heter 'hester' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer

pluralis majestatis

Betydning og bruk

bruk av flertallsformen ‘Vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer;

pl., plur.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for pluralis

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
entall;
forkorting sg. eller sing.;
motsatt pluralis

Nynorskordboka 5 oppslagsord

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);
forkorta pl., plur.;
motsett singularis
Døme
  • 'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar

pluralis majestatis

Tyding og bruk

bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar;
Sjå: pluralis

pl., plur.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for pluralis

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

singularis, singular

substantiv hankjønn

Uttale

òg -laˊris

Opphav

latin (numerus) singularis

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
eintal;
motsett pluralis