Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pikkr; jamfør pik

Tyding og bruk

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk tilha uvilje mot, eit horn i sida til

pikk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av pikke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag, kakk;
    pikkande lyd
    • eit pikk på døra;
    • eit pikk med hakka
  2. i barneleik:
    • gje pikken el. tikkenpikke i den som ein når att; jamfør tikk (1, 2)

pikk 4

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    alt ein har med seg, ferdagods, flyttelass

pikke 2

pikka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

banke lett, kakke, hakke
Døme
  • pikke på ruta;
  • pikke hol i noko

pakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho tok pakket sitt og gjekk

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eigedelar ein har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • dei flytta med pikk og pakk

pikk og pakk

Tyding og bruk

eigedelar ein har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk;
Sjå: pakk, pikk
Døme
  • dei flytta med pikk og pakk

kuk, kukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk kúkr som tilnamn; truleg samanheng med kjuke

Tyding og bruk

  1. mannleg kjønnslem;
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • din forbanna kuk!

pikkpakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pikk (4

Tyding og bruk

pikk og pakk

drags

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dragse

Tyding og bruk

  1. dragsing, bal
    Døme
    • det er eit drags med desse pakkene
  2. bagasje, pikk og pakk