Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
Døme
- patriarkane Abraham, Isak og Jakob
overhovud i den ortodokse kyrkja;
ærestittel for katolsk biskop av høg rang
Døme
- patriarken av Konstantinopel;
- patriarken i Moskva
ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)

substantiv inkjekjønn

embete som ein patriark (2) har
samfunnsform der faren er overhovudet i familien, og der slektskap, arv og liknande følgjer farssida;
motsett matriarkat
sterkt mannsdominert samfunn

adjektiv

av gresk oikoumenikos av oikoumene, seinlatin oecumenicus; sjå økumene

økumenisk patriark
tittel som den gresk-katolske patriarken i Istanbul har
økumenisk rørsle
rørsle som freistar å samle kyrkjesamfunna om det dei har felles

substantiv hankjønn

av gresk arkhos ‘leiar’, av arkhein ‘herske, rå’; jamfør -arki

suffiks i ord for herskar;