Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

parkere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som park

Betydning og bruk

  1. sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
    Eksempel
    • parkere bilen
  2. i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
    Eksempel
    • de parkerte barna hos slektninger
  3. i overført betydning: utsette eller avslutte
    Eksempel
    • de må parkere saken inntil videre
Artikkelside

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bygning der en parkerer lokomotiver når de ikke er i bruk;
jamfør stall (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

parkere

parkera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som park

Tyding og bruk

  1. setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
    Døme
    • parkere bilen
  2. i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
    Døme
    • ho parkerer barna på biblioteket
  3. i overført tyding: utsetje eller avslutte
    Døme
    • dei må parkere saka og finne andre løysingar
Artikkelside

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bygning der ein parkerer lokomotiv når dei ikkje er i bruk;
jamfør stall (2)
Artikkelside