Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nydanning av pan- og teisme

Betydning og bruk

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at Gud og naturen er ett, Gud er og fins i alt eksisterende

Artikkelside

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme

Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;

motsatt panteisme

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

panteisme

substantiv hankjønn

Uttale

utt -te-isˊme

Opphav

nylaging av gresk pan- 1 og theos ‘gud’; jamfør pan- (1)

Tyding og bruk

religiøs og filosofisk lære som går ut på at Gud og naturen er eitt, og at Gud er i alt som finst

Artikkelside

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;

til skilnad frå panteisme og polyteisme

Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk av; gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs oppfatning som reknar med at Gud eksisterer, og at det finst ein personleg gud opphøgd over og uavhengig av denne verda som han har skapt og stadig styrer;

til skilnad frå ateisme, panteisme og deisme

Artikkelside