Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

overklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samfunnsklasse som har den ledende stilling i et lands økonomiske og sosiale liv;

over-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. om øverste del;
    i ord som overarm og overklasse
  2. om bevegelse ovenfra og ned på, i retning av, videre enn og lignende;
  3. om overordning;
  4. om høy grad;
    i ord som overbegeistret
  5. om for høy grad;

noblesse

substantiv hankjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    de fine i samfunnet
  2. det å være nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemhet

middelklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

middelstand 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: samfunnslag mellom overklasse og underklasse

underklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det lag av befolkningen som er dårligst stilt sosialt;
    motsatt overklasse
  2. undergruppe, underavdeling

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne

forfinet, forfina

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en forfinet overklasse;
  • et forfinet ansikt;
  • ha en forfinet smak;
  • bruke forfinede metoder

aristokrati

substantiv intetkjønn

Uttale

aristokratiˊ

Opphav

av gresk aristokratia ‘styre av de beste’; jamfør -krati

Betydning og bruk

  1. styreform der overklassen har den politiske makten;
    til forskjell fra demokrati