Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

orkester

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘korets danseplass mellom scenen og tilskuerne i et teater’

Betydning og bruk

  1. større gruppe av musikere som spiller sammen
    Eksempel
    • en konsert for kor og orkester

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene

messing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mersing, messing

Betydning og bruk

  1. metallegering av kobber og sink
    Eksempel
    • dørbeslag av messing
  2. fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester

Faste uttrykk

  • blanke messingen
    nakne huden (på folk)

orkestrere

verb

Betydning og bruk

  1. arrangere (2) et musikkstykke for orkester
  2. i overført betydning: arrangere (1);
    Eksempel
    • hun orkestrerte et hemmelig møte

orkesterdirigent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dirigerer et orkester
Eksempel
  • hun utdanner seg til orkesterdirigent

orkestral

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder orkester;
som er skrevet for eller utføres av et orkester
Eksempel
  • orkestrale virkemidler

orkesterleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som leder et orkester;

parkett 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør parkett (1

Betydning og bruk

i teater: tilskuerplassene bak orkesterplass
Eksempel
  • både orkester og parkett var utsolgt;
  • tredje benk i parkett

oratorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘bønnesal’

Betydning og bruk

stort musikkverk (oftest med tekst av religiøst innhold) for kor, solister og orkester

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset