Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Artikkelside

opponent ex auditorio

Betydning og bruk

person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2);
Artikkelside

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent
Artikkelside

ex auditorio

adverb

Opphav

fra latin; jamfør auditorium

Betydning og bruk

fra auditoriet, fra tilhørerplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent
Artikkelside

ex officio

adverb

Uttale

eks åfisˊsio

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

på embets vegne;
om opponent: som er oppnevnt av universitetet;
jamfør ex auditorio
Artikkelside

opponere ex auditorio

Betydning og bruk

opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent;
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. person som kjem med innvendingar;
    motstandar (i ordskifte)
  2. person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
    Døme
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer frå tilhøyrarplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside

opponent ex auditorio

Tyding og bruk

person som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent
Artikkelside

opponere

opponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje opp imot’

Tyding og bruk

  1. seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
    Døme
    • opponere mot alt og alle

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere frå auditoriet
Artikkelside

opponent ex officio

Tyding og bruk

person som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent
Artikkelside

ex auditorio

adverb

Opphav

frå latin; jamfør auditorium

Tyding og bruk

frå auditoriet, frå tilhøyrarplassen

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent
Artikkelside

ex officio

adverb

Uttale

eks åfisˊsio

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som del av embetsplikta;
om opponent: som er nemnd opp av universitetet;
jamfør ex auditorio
Artikkelside

opponere ex auditorio

Tyding og bruk

opponere ved doktordisputas utan å vere oppnemnd opponent;
Artikkelside