Avansert søk

130 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 130 oppslagsord

opning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opne
    Døme
    • opninga av utstillinga;
    • opninga av stemnet
  2. open stad;
    op, hol
    Døme
    • skjørtet har opning i sida;
    • ei opning i skogen
  3. i overført tyding: sjanse, utveg
    Døme
    • leite etter ei opning

brevsprekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smal opning i gatedør, før nytta til å levere brev og annan post gjennom

brevbrot, brevbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréfabrot

Tyding og bruk

  1. ulovleg opning av brev til andre
    Døme
    • bli tiltalt for brevbrot
  2. om eldre forhold: det å bryte føresegner i kongebrev

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen

plosiv

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av explosive ‘eksplosiv’

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved stenging og plutseleg opning av luftstraumen;
Døme
  • ‘p’ er ein plosiv

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten

pore 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin; frå gresk opphavleg ‘gjennomgang’

Tyding og bruk

mikroskopisk opning eller kanal, til dømes i hud eller materiale
Døme
  • porer i huda;
  • porene i ein cellevegg

okklusiv

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin occludere ‘stengje’

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved stenging og plutseleg opning av luftstraumen;