Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

omkomen, omkommen

adjektiv

Opphav

av omkome

Tyding og bruk

  1. drepen, drukna, forulykka
    Døme
    • den omkomne mannen vart funnen
    • brukt som substantiv:
      • leite etter omkomne
  2. reint opprådd;
    Døme
    • bilen er i ustand så eg er reint omkomen
Artikkelside

omkome, omkomme

omkoma, omkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

miste livet på grunn av ytre omstende;
setje livet til;
døy;
jamfør omkomen (1)
Døme
  • omkome i ei ulykke;
  • omkome på sjøen
Artikkelside

skadedaud, skadedød

adjektiv

Tyding og bruk

som er omkomen i ei ulykke
Artikkelside

dødsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneske som mistar livet ved ei ulykke eller liknande;
omkomen person
Døme
  • ulykka kravde tre dødsoffer
Artikkelside